stinebekkos

 I disse dager har det vært jordskjelv på Haiti, Taliban har angrepet Kabul, i skrivende øyeblikk er det to væpnede ranere som angivelig springer løs etter å ha ranet en mann på Oslo S, og en niåring ble voldtatt på mandag, men det som egger det norske folk til debatt, er at Steinar Krogstad, leder ved Hunt forskningssenter mener at å forby røyking i Norge er realistisk. Røykere og ikke-røykere skriver lange avhandlinger på nettet om hvorvidt dette er realistisk eller ikke. Det er viktig å reagere når det står slikt i avisen, det er viktig å engasjere seg i noe som har vært debattert de siste 40 årene. Det som skjer ellers har ikke så mye å si, for det er ikke like viktig. Det ligger barn på gata i Haiti, antagelig har familien omkommet. Det er ikke så viktig, det er langt til Haiti. Niåringen som ble voldtatt bor i Norge, han er ikke langt unna, så man leser om det og tenker: Uff, det var leit, så blar man videre i avisen eller nedover på skjermen og leser om andre triste ting. Men se, forbud mot røyking? Å nei, tenker røykeren, åja, tenker antirøykeren. Så leser de begge opphisset i vei om Steinar Krogstads syn på røyking i Norge.  

Stine S Bekkos

Dro ut med søskenbarnet mitt på lørdag, og det var utrolig hyggelig, snakket om gamledager og mimret. Men ble vel litt mye alkohol, vodka flaska var tom når vi dro ut på byen.
Var på Rock city, hadde vel kanskje ikke forventet at det var helt plassen for meg, men de spilte da noen kjente toner, og det var veldig behagelig å ikke måtte stå som sild i tønne midt på ett svett dansegulv for en gangs skyld.
Hjemturen gikk greit, helt til jeg kom til Rosendal, da kom det en mann og begynte å snakke med meg, og jeg snakket nå tilbake og spurte hvor han var fra, så hyggelig som jeg er, da fortalte han at han kom fra Iran og begynte å spørre om vi skulle hjem til han å kose oss, da sa jeg selvfølgelig nei og sa at han fikk gå alene. Da prøvde han å dra meg med seg, heldigvis ga han opp til slutt, men jeg følte meg ikke helt trygg, så jeg ventet til det kom noen og spurte så pent om jeg kunne få gå sammen med en fyr, det var helt greit, så da følte jeg meg litt tryggere.

Ellers har jeg en periode med null søvn, så sovner ikke før uttpå morgenen. Skjønner ikke hvorfor det skal være sån hver høst. Menmen, snur seg vel snart.

I dag har jeg og Ingrid vært å shoppa first price for harde livet, som de studentene vi er. Brukt 173 kroner på middag og pålegg, og da har jeg middag i ti dager. Fikk til og med inn laks, (laksen er ikke firstprice, men var på tilbud) og salat inn i den prisen.
Dessuten har de iskaffe for ti kroner på ICA så skal dit å hamstre noen slike også. Hadde jeg nettop fått stipend skulle jeg handlet for 200 kr eller no:p

I helgen hadde vi besøk av Lukas, broren til Kim. noe som var veldig hyggelig. Lukas har jobbet på Kleins med Kim en dag og syntes det var gøy, ellers har vi festet å herjet i Trondheim denne helgen også.

Downtown på lørdager er kanskje noe av det værste jeg har vært med på, hvis det er så fult hver lørdag som det var i helgen så kommer nok ikke jeg til å dra dit no mer. Betalte 100 kroner for å føle meg som sild i tønne. Det er også fryktelig mørkt der, og siden jeg liker å se de jeg danser og snakker med, synes jeg Downtown kan investere i pærer med litt mer watt. Musikken derimot har jeg ikke noe å rakke ned på, hvis du er ute for å danse til skikkelig club musikk er dette noe for deg. Mye av det nyeste og en behagelig styrke på bassen. 3 +

Cirkus var vi også på, det som gjør at Cirkus er så fult, spesielt på lørdager er nok gratis inngang og billig øl. Du får igjen over femtilappen når du kjøper deg en halvliter, og for fattige studenter passer dette utmerket. Det som er trist er at lokalet er alt for lite. For med jokke, diderre og masse annen god, stemningsfylt rock, er det veldig god stemning nede i kjelleren. 4+

Nå har jeg bodd i Trondheim i over en måned, men det føles ikke sånn.  Jeg trives kjempegodt her, enda bedre enn jeg hadde forventet på forhånd.

Jeg bor på Persaunet med Ane, Silje og Kim, og trives med det. Ellers har jeg da begynt på journalistikk ved NKF og trives utrolig godt med det. Har blitt godt kjent med flere i klassen, og har blitt en del fester med disse fantastiske menneskene i det siste. Vi har blitt oppdelt i grupper også, min gruppe heter Team Grevling, (fordi vi graver i andres søppel). Ikke bokstavelig altså. Dette er en utrolig gjeng bestående av Ida Ø Auke, Monica Susegg, Stine Rørvik og meg selv. For å sitere Monica:

-          Det føles som om vi har kjent hverandre i 50 år.

Ingrid bor 7 min unna oss, så det er jo supert, kan møtes å gå tur, osv. Vi skal på kino å se Vegas i morgen. Jeg, Ane, Ingrid og noen til, Det blir gøøøy :DForrige lørdag gikk jeg og Ingrid tur i over to timer. Ellers har jeg nesten sluttet å røyke, røyker max en røyk daglig nå, med mindre det er alkohol med i bildet, da blir det litt mer.

For tiden er det eneste jeg mangler i livet mitt en deltidsjobb, men får håpe at noen forbarmer seg over meg og gir meg en jobb snart, men har nettopp solgt bilen, så da blir det litt mindre utgifter der. Var litt trist å skille seg fra den lille colten da, den har jo vært med på mange gleder og sorger på Røros.

Ellers har jeg nå vært med å intervjuet Cecilia Samartin, som har solgt over 200 000 eksemplar i Norge, jeg har hatt en poet som nettopp kom ut med diktsamling som lærer, ved navn Mathias Samuelsen,  løp og kjøp :p



meg og Silje

 
Ingrid, meg, Ane.



Ida og meg



Kim, (kjæresten til Silje)